Arbeidsmiljøhjelpen ble teknisk oppgradert 28. januar 2025. Handlingsplaner som ble laget før denne datoen, er ikke lenger tilgjengelig.
Tema: Organisering av arbeidet
Her skal dere diskutere påstander om arbeidsmiljø. Kjenner dere igjen utfordringen hos dere? Diskusjonene skal hjelpe dere å se hva dere bør jobbe videre med, når dere i neste steg skal velge og legge til bevaringsområder og forbedringsområder.
Her er noen tips til hvordan dere kan gjøre det:
- Velg en gruppeleder som noterer underveis
- Bli enige om hvordan dere skal bruke tiden
Dere kan …- diskutere alle påstandene
- velge ut de påstandene som er mest relevante for dere, og hoppe over dem som ikke er relevante
- Skap gode diskusjoner
Lytt til hverandre, og la alle komme til orde og si sine meninger. Ha respekt for at andre kan ha andre meninger og tanker enn deg. - Vær konkret og bruk eksempler
Vær så konkret som mulig når dere diskuterer, og kom gjerne med eksempler fra egen arbeidshverdag. - Snakk om det dere kan gjøre noe med
Ikke bruk for mye tid på ting det ikke er mulig å gjøre noe med.
Diskuter om dere kjenner dere igjen i følgende påstander:
Møteplasser og medvirkning
- Det kan være utfordrende å samle alle de ansatte eller sette av nok tid til å dele informasjon, diskutere utfordringer i arbeidet og finne gode løsninger sammen. Det kan blant annet føre til at ansatte ikke får mulighet til å påvirke sitt eget arbeid og medvirke i arbeidsmiljøarbeidet.
Støtte og anerkjennelse
- Noen av oss treffer sjelden den nærmeste lederen vår. Det hender også at lederen har for mye å gjøre. Dette kan føre til at vi ikke alltid har mulighet til å få støtte, hjelp og nødvendige avklaringer i arbeidet når vi trenger det.
- Vi står på i jobben vår, men får ikke alltid tilstrekkelig anerkjennelse for innsatsen.
Planlegging og gjennomføring av arbeidet
- Det er ikke alltid vi planlegger godt nok før vi setter i gang med arbeidet. Det kan for eksempel føre til at vi ikke rekker hele ruta innen fristen, at vi ikke har nok tid til hvert stopp, at transporten ikke blir trygg nok, eller at vi ikke har varme nok klær når det blir kaldt ute.
- Vi er ikke med når arbeidet vårt skal planlegges, og vi får derfor ikke sagt ifra om hvilke praktiske behov som er viktige å tenke på, som for eksempel tid til toalettbesøk og matpauser.
- Arbeidsdagen vår kan være uforutsigbar. Det hender for eksempel at været eller trafikken forsinker oss, at noen er syke, eller at det i perioder er ekstra mye pakker eller varer. Vi må planlegge godt for å kunne jobbe effektivt.
- Vi har til tider en ujevn fordeling av oppgaver. Enkelte dager har vi veldig høyt trykk, andre dager lite. Det er for eksempel mer å gjøre de dagene det kommer varer over landegrensa. Det hender også at enkelte ruter blir travlere enn andre i sesong.
Alenearbeid
- Vi er ofte alene på jobb, og vi har ikke snakket nok om hvordan alenearbeid påvirker arbeidsutførelsen og helsa vår på sikt.
- Vi har ikke snakket om hva vi skal gjøre, og hvem vi kan kontakte hvis vi trenger øyeblikkelig hjelp i løpet av arbeidsdagen.
Roller og ansvar
- Vi vet ikke alltid hvem som har ansvar for hva. Det kan for eksempel hende at vi ikke vet hvem som sitter med ansvaret for å fordele oppgaver, hvem som har HMS-ansvar, eller hvem som har personalansvar.
Krav og forventninger
- Vi kan oppleve å bli møtt med høye krav og forventninger fra ledere, kollegaer eller kunder. Det hender for eksempel at andre forventer mer av oss enn vi kan gi, at vi føler at vi aldri gjør ting godt nok, eller at vi ikke har ressurser nok til å løse arbeidsoppgavene våre på en god måte.
- Vi snakker sjelden om hvordan vi skal utføre oppdragene på en effektiv måte og samtidig ivareta sikkerhet og helse.
- Noen ganger må vi gjøre ting som vi mener burde vært gjort annerledes. Det kan for eksempel være at vi må følge en ruteplan som er satt opp på en bestemt måte, selv om vi mener at ruta burde vært satt opp annerledes.
Ensformig arbeid og variasjon
- Hos oss er det i stor grad bestemt hvordan jobben skal gjøres. Noen kan oppleve at det er lite rom for å utvikle seg, eller at det er få muligheter til å påvirke hvordan jobben skal gjøres, eller i hvilket tempo.
Kunnskap, kompetanse og opplæring
- Det hender at vi gjør arbeidsoppgaver uten at vi har fått nok opplæring.
- Hos oss er det mange vikarer, unge arbeidstakere og/eller mange nyansatte. De får ikke alltid god nok oppfølging. Det kan for eksempel handle om at de ikke får tilstrekkelig opplæring, nødvendig veiledning eller nok støtte fra leder og kollegaer.
- Vi vet for lite om hvilke forhold ved arbeidet vårt som kan gi muskel- og skjelettplager og psykiske plager, og hva vi kan gjøre for å unngå det.
Avviksmeldinger
- Vi melder ikke ifra om uønskede hendelser og avvik, for eksempel fordi vi ikke anser hendelsen eller avviket som alvorlig nok, fordi vi løser ting med en gang det oppstår, eller fordi vi ikke kjenner godt nok til hvordan vi skal melde ifra, og hva som er et avvik.
Verneombud
- Verneombudene blir ikke inkludert i arbeidsmiljøarbeidet tidlig nok og/eller på en systematisk måte.
- Verneombudsordningen kunne fungert enda bedre på vår arbeidsplass. Det kan for eksempel handle om at verneombudene ikke har fått tilstrekkelig opplæring, eller at det ikke settes av tid til verneombudsarbeid. Det kan også handle om at de ansatte ikke vet hva de kan bruke verneombudet til, eller at vi ikke har godt nok samarbeid mellom verneombud og ledelse.
Prioriteringer i arbeidsmiljøarbeidet
- Fokus på å levere og å jobbe effektivt kan føre til at vi ikke prioriterer å jobbe med de forholdene i arbeidsmiljøet som kan gi helseplager på sikt. Det kan for eksempel være at vi ikke setter av nok tid til å jobbe forebyggende med belastninger fra nattarbeid, alenearbeid, tidspress og lite sosial kontakt med kollegaer.