Arbeidsmiljøhjelpen

Et verktøy fra Arbeidstilsynet

Tema: Organisering av arbeidet

Her skal dere diskutere påstander om arbeidsmiljø. Kjenner dere igjen utfordringen hos dere? Diskusjonene skal hjelpe dere å se hva dere bør jobbe videre med, når dere i neste steg skal velge og legge til bevaringsområder og forbedringsområder.

Her er noen tips til hvordan dere kan gjøre det:

  • Velg en gruppeleder som noterer underveis
  • Bli enige om hvordan dere skal bruke tiden 
    Dere kan …
    • diskutere alle påstandene
    • velge ut de påstandene som er mest relevante for dere, og hoppe over dem som ikke er relevante
  • Skap gode diskusjoner
    Lytt til hverandre, og la alle komme til orde og si sine meninger. Ha respekt for at andre kan ha andre meninger og tanker enn deg.
  • Vær konkret og bruk eksempler
    Vær så konkret som mulig når dere diskuterer, og kom gjerne med eksempler fra egen arbeidshverdag.
  • Snakk om det dere kan gjøre noe med
    Ikke bruk for mye tid på ting det ikke er mulig å gjøre noe med.

Diskuter om dere kjenner dere igjen i følgende påstander:

Møteplasser og medvirkning

  • Vi setter ikke av nok tid til å dele informasjon, diskutere utfordringer i arbeidet vårt og finne gode løsninger sammen.
  • Vi diskuterer jevnlig HMS og forebygging knyttet til sikkerhet, ulykker og det fysiske arbeidsmiljøet. Samtidig kan vi bli bedre til å ta opp andre forhold i arbeidsmiljøet som kan påvirke helsa vår på sikt, som for eksempel tungt arbeid i ubekvemme stillinger, lange arbeidsdager, høye krav, press fra eksterne parter og tidspress.

Støtte og anerkjennelse

  • Det hender at lederne våre er travle eller lite tilgjengelige, eller at vi sjelden treffer dem siden vi jobber mye ute på ulike steder. Vi har ikke alltid mulighet til å få støtte, hjelp og nødvendige avklaringer i arbeidet.
  • Vi står på i jobben vår og har mye ansvar, men vi får ikke alltid tilstrekkelig anerkjennelse for innsatsen eller tilbakemelding på arbeidet vårt.

Planlegging av arbeidet

  • Det kan skje uforutsette ting som fører til at vi må gjøre jobben på en annen måte enn vi hadde tenkt. Det er viktig at vi planlegger godt, slik at vi vet hva vi skal gjøre, og kan jobbe trygt også når det skjer noe uventet. Vi kan blir bedre på å snakke om hvordan vi håndterer uforutsette hendelser.
  • Vi blir ikke alltid involvert når arbeidet vårt skal planlegges. Det hender for eksempel at vi ikke blir involvert når nye prosedyrer skal lages eller innføres, når vi skal kjøpe inn nytt utstyr, eller når vi skal gjennomføre risikovurderinger. Det hender også at vi blir involvert for sent til at vi kan påvirke.
  • Det hender at vi mangler ressurser til god sikkerhets- og risikostyring, som for eksempel til å gjøre risikovurderinger og bruke tid på læring og samarbeid. Det hender også at vi mangler utstyr fordi vi ikke har planlagt godt nok.
  • Hos oss er det i stor grad bestemt hvordan vi skal gjøre jobben vår. Noen kan oppleve at det er få muligheter til å påvirke hvordan jobben skal gjøres, eller i hvilket tempo. Vi har ikke snakket nok om hvordan vi kan påvirke eget arbeid innenfor de rammene som er satt, eller hvordan vi kan utvikle oss.

Alenearbeid

  • Vi har ikke snakket om hva vi skal gjøre, og hvem vi kan kontakte hvis vi trenger øyeblikkelig hjelp i løpet av arbeidsdagen.
  • Noen av oss jobber alene. Vi har ikke snakket nok om hvordan alenearbeid påvirker arbeidsutførelsen, sikkerheten og helsa vår på sikt. Å jobbe alene kan for eksempel øke risikoen for ulykker, og en eventuell ulykke kan få store konsekvenser når det det ikke er noen andre på jobb som kan hjelpe.

Krav og forventninger

  • Det hender at vi opplever motstridende forventninger og krav i jobben vår. Det kan for eksempel handle om at vi skal innfri kravene til effektivitet og lønnsom drift samtidig som vi skal jobbe trygt.

Sikkerhet og helse

  • Det kan være vanskelig å gjøre jobben vår effektivt samtidig som at vi ivaretar vår egen og andres helse og sikkerhet.

Opplæring

  • Det hender at vi gjør arbeidsoppgaver uten at vi har fått nødvendig opplæring og øvelse.
  • Vi får både sikkerhetsopplæring og opplæring i hvordan vi skal gjøre arbeidsoppgavene våre. Likevel kan noen av oss oppleve at vi ikke har fått nok opplæring eller praktisk trening til å kunne gjøre jobben på en god og trygg måte. 

Avvik og uønskede hendelser

  • Vi har et system for å komme med forbedringsforslag og melde ifra om avvik og uønskede hendelser, men vi bruker det for lite eller først når ting har blitt alvorlig. Det kan for eksempel skyldes at vi ikke er sikre på hva vi skal melde fra om, at det er vanskelig å si ifra om ting som ikke er greit, at vi ikke har tid til å gjøre det, eller at vi er usikre på hvordan meldingene blir fulgt opp.
  • Av og til kan vi oppleve at det vi melder inn, ikke blir fulgt opp på en god nok måte. Det kan for eksempel hende at avvikene ikke blir lukket, eller at ansatte ikke får tilbakemelding fra lederen på det som er meldt inn. Noen kan oppleve at det ikke nytter å melde ifra, og da slutter de å melde inn.  

Verneombud

  • Verneombudsordningen kunne fungert enda bedre på vår arbeidsplass. Det kan for eksempel handle om at verneombudene ikke har fått tilstrekkelig opplæring, eller at det ikke settes av tid til verneombudsarbeid. Det kan også handle om at de ansatte ikke vet hva de kan bruke verneombudet til, eller at vi ikke har godt nok samarbeid mellom verneombud og ledelse.
  • Verneombudet blir mest brukt til å følge opp de fysiske forholdene i arbeidsmiljøet, for eksempel gjennom tradisjonelle vernerunder. Vi venter ofte med å koble på verneombudet til noe har blitt et problem. Vi kunne brukt verneombudet mer i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Forebygging

  • Vi vet for lite om hvilke forhold ved arbeidet vårt som kan gi muskel- og skjelettplager og psykiske plager, og hva vi kan gjøre for å unngå det.
Velg nytt tema Legg til punkter