Tema: Organisering av arbeidet

Her skal dere diskutere påstander om arbeidsmiljø. Kjenner dere igjen utfordringen hos dere? Diskusjonene skal hjelpe dere å se hva dere bør jobbe videre med, når dere i neste steg skal velge og legge til bevaringsområder og forbedringsområder.

Her er noen tips til hvordan dere kan gjøre det:

Velg en gruppeleder som noterer underveis
Bli enige om hvordan dere skal bruke tiden
Dere kan …
- diskutere alle påstandene
- velge ut de påstandene som er mest relevante for dere, og hoppe over dem som ikke er relevante
Skap gode diskusjoner
Lytt til hverandre, og la alle komme til orde og si sine meninger. Ha respekt for at andre kan ha andre meninger og tanker enn deg.
Vær konkret og bruk eksempler
Vær så konkret som mulig når dere diskuterer, og kom gjerne med eksempler fra egen arbeidshverdag.
Snakk om det dere kan gjøre noe med
Ikke bruk for mye tid på ting det ikke er mulig å gjøre noe med.

Diskuter om dere kjenner dere igjen i følgende påstander:

Møteplasser og medvirkning

Når vi møtes, er det ikke alltid vi setter av nok tid til å snakke om arbeidsmiljøet vårt eller diskutere utfordringer og hva vi bør ta tak i. Det kan føre til at de ansatte ikke får medvirke nok i utviklingen av sitt eget arbeidsmiljø.
Vi snakker sammen om arbeidsmiljøet og det som er viktig for oss å følge opp i det daglige arbeidet. Vi kan bli bedre på å snakke om andre forhold i arbeidsmiljøet som påvirker helsa vår, som for eksempel emosjonelle belastninger. Det ville styrket det forebyggende arbeidet.

Støtte og anerkjennelse

Vi jobber ofte i akutte og dramatiske situasjoner. Da er det viktig å ha et godt samarbeid med de personene som kan gi oss beslutningsstøtte og avklaringer underveis.
Noen av oss treffer sjelden den nærmeste lederen vår. Det hender også at lederen har for mye å gjøre. Dette kan føre til at vi ikke alltid har mulighet til å få støtte, hjelp og nødvendige avklaringer i arbeidet når vi trenger det.
Vi har gode rutiner for oppfølging etter alvorlige hendelser. Vi debrifer når det er behov for det, og vi kan få støtte fra kollegaer, lederen vår eller en annen fagperson. Vi kan likevel bli bedre på å snakke om hvordan ulike påkjenninger kan påvirke helsa på sikt.
Vi står på i jobben vår og har mye ansvar, men vi får ikke alltid tilstrekkelig anerkjennelse for innsatsen eller tilbakemelding på arbeidet vårt.

Planlegging og gjennomføring av arbeidet

Arbeidsdagen vår er uforutsigbar. Vi vet for eksempel ikke hva som vil skje, hva som møter oss eller hvor alvorlig utfallet blir. Det kan være mange uforutsette hendelser i løpet av arbeidsdagen og vi er i konstant beredskap. Uforutsigbarheten gjør at vi må planlegge og samarbeide godt for å kunne jobbe effektivt og trygt.
Vi blir ikke alltid involvert når arbeidet vårt skal planlegges. Det hender for eksempel at vi ikke blir involvert når nye prosedyrer skal lages eller innføres, når vi skal kjøpe inn nytt utstyr, eller når vi skal gjennomføre risikovurderinger. Det hender også at vi blir involvert for sent til at vi kan påvirke.
Vi kan ikke alltid påvirke hvordan jobben skal gjøres, eller i hvilket tempo.

Krav og forventninger

Noen ganger kan vi føle at vi blir dratt i ulike retninger. Vi kan for eksempel få flere viktige oppdrag samtidig, og da må vi prioritere. Under store hendelser kan vi kjenne på at vi ikke har nok ressurser til å håndtere alt som må gjøres. Vi kan også kjenne på følelsen av at vi ikke får gjort ting godt nok.

Sikkerhet og helse

Vi har gode rutiner for hvordan vi skal håndtere de situasjonene vi møter. Det kan likevel være vanskelig å gjøre jobben effektivt samtidig som vi ivaretar vår egen og andres helse og sikkerhet. Vi kan også bli bekymret for å gjøre feil underveis i arbeidet.

Opplæring

Vi må gjennom mye opplæring, kurs og øvelse, og vi har gode systemer og planer for å ivareta dette. Men noen ganger må vi gjøre arbeidsoppgaver som vi ikke har øvd på, siden det kan oppstå situasjoner som det ikke er mulig å forutse og øve på.

Avviksmeldinger

Vi har et system for å melde inn forbedringsforslag, avvik og uønskede hendelser, men vi bruker det for lite. Det kan for eksempel være fordi vi ikke har tid til å melde ifra, eller fordi vi ikke vet hva som skal meldes inn, eller hvordan vi gjør det. Noen kan også oppleve systemet som tungvint å bruke.
Av og til kan vi oppleve at det vi melder inn, ikke blir fulgt opp på en god nok måte. Det kan for eksempel hende at avvikene ikke blir lukket, eller at ansatte ikke får tilbakemelding fra lederen på det som er meldt inn. Noen kan oppleve at det ikke nytter å melde ifra, og da slutter de å melde inn.

Verneombud

Vi har verneombud og en vernetjeneste som er satt i system. Vi kunne brukt vernetjenesten enda mer for å sikre at de ansatte medvirker i utviklingen av arbeidsmiljøet, og at de får sagt ifra om forhold som det er viktig å ta tak i.
Verneombudsordningen kunne fungert enda bedre på vår arbeidsplass. Det kan for eksempel handle om at verneombudene ikke har fått tilstrekkelig opplæring, eller at det ikke settes av tid til verneombudsarbeid. Det kan også handle om at de ansatte ikke vet hva de kan bruke verneombudet til, eller at vi ikke har godt nok samarbeid mellom verneombud og ledelse.
Verneombudet blir mest brukt til å følge opp de fysiske forholdene i arbeidsmiljøet, som for eksempel inneklima. Vi venter ofte med å koble på verneombudet til noe har blitt et problem. Vi kunne brukt verneombudet mer i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Forebygging

Vi vet for lite om hvilke forhold ved arbeidet vårt som kan gi muskel- og skjelettplager og psykiske plager, og hva vi kan gjøre for å unngå det.
Nødvendig fokus på håndtering av akutte og uoversiktlige situasjoner kan føre til at vi må legge egne behov til side. Vi kan bli bedre på å snakke om hvordan forhold som for eksempel underskudd på søvn og hvile, tidspress, emosjonelle belastninger, høye krav og fysisk tungt arbeid påvirker helsa vår på kort og lang sikt, slik at vi kan sette inn forebyggende tiltak.